Østre Aker kirke, en mørk kveld i november.

Kle deg gjerne i sort.

Du får hodetelefoner i døren og en plass i benkeradene. Et filmteam rigger lys og teiper kabler over steingulvet. De skal skyte en begravelsesscene, og du er statist.

Foran alteret står en kiste. Den døde forlot verden uten etterlatte. Presten har lånt ut kirken til innspillingen i kveld, og nå deler de to seremoniene rom, lys og salmer; den ene på ekte, den andre på lat. Det blir stadig vanskeligere å kjenne forskjell.

I øret ditt kommer alt liksom nærmere; samtalene, tankene, pust, et bruddstykke du ikke skulle hørt. En stemme som vet hva du tenker på?

Croquemort inviterer til et opphold i rommet mellom det uavklarte og det uunngåelige.