Østre Aker kirke, en mørk kveld i november.

Denne høstkvelden drar du til kirkegården av alle steder. På vei opp bakken og mellom de stumme gravene driver en tynn tåke og svakt lys siver fra kirkens høye vinduer. Hit går du inn.

Du får hodetelefoner i døren og en plass i benkeradene. Et filmteam rigger lys og teiper kabler over steingulvet. De skal skyte en begravelsesscene, og du er statist.

Foran alteret står en kiste. Den døde forlot verden uten etterlatte. Presten har lånt ut kirken til innspillingen i kveld, og nå deler de to seremoniene rom, lys og salmer; den ene på ekte, den andre på lat. Det blir stadig vanskeligere å kjenne forskjell.

Croquemort inviterer til et opphold i rommet mellom det uavklarte og det uunngåelige.